Vi må alltid være på vakt

Vi må alltid være på vakt

"Krystallnatten og det påfølgende Holocaust er en stadig påminnelse om at vi må være våkne for alle tendenser og holdninger som stempler noen mennesker eller grupper som mindre verdt", skriver direktør Audun Myhre og styreleder Norunn Tveiten Benestad i sin kronikk. I dag, lørdag 9. november, markeres Krystallnatten på ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter.

Kronikken ble publisert i Fædrelandsvennen 07.11.19.

Når Arkivet freds- og menneskerettighetssenter lørdag 9. november markerer Krystallnatten, er det for å hegne om det grunnleggende menneskesyn som vår frihet og vårt demokrati er tuftet på.

Enkeltmenneskets ukrenkelige verdighet og verdi er en selvfølge. Det er og må være krystallklart. Dessverre er det ikke en selvfølgelighet at dette blir respektert.

Det er lett å tenke at det ikke er hos oss det skjer, når to mennesker i oktober i år skytes utenfor en synagoge i Halle i Tyskland. Gjerningsmannen, som er holocaustfornekter, klarer heldigvis ikke å ta seg inn i selve synagogen som er full av mennesker. Det er lett å tenke at det ikke er hos oss det skjer, når elleve mennesker drepes i en synagoge i Pittsburg 26. oktober i fjor, ganske enkelt fordi de er jøder.

Men det er i Norge at en tilsynelatende vanlig norsk ungdom først dreper sin egen søster som er adoptert fra Kina, før han tungt bevæpnet trenger seg inn i en moské i Bærum for å drepe flest mulig. Heldigvis uten å lykkes.

Det var nok også lett å tenke i 1938 at det ikke var hos oss det skjedde natten mellom 9. og 10. november i Tyskland. Da jøder og deres eiendommer og forretninger ble utsatt for systematiske voldshandlinger og hærverk iverksatt av nazimyndighetene. Hendelsen har antagelig fått navnet Krystallnatten fordi det lå så mye knust vindusglass i gatene. I etterkant ble også de første jøder sendt til konsentrasjonsleirer, et hint om hva som kom til å skje. Nazistenes folkemord førte til at mer enn seks millioner jøder ble drept i Holocaust. Men den norske holocaust hadde sine norske medspillere og altfor få motstandere. Det har Marte Michelet dokumentert i sin bok «Den største forbrytelsen».

Krystallnatten og det påfølgende Holocaust er en stadig påminnelse om at vi må være våkne for alle tendenser og holdninger som stempler noen mennesker eller grupper som mindre verdt. Vi har ansvar for å være renovasjonsarbeidere i både det offentlige ordskifte og hverdagens små og store samtaler. «Den som er sist, er jøde» ropte treneren til guttene som hadde løpsøvelse på fotballtreningen. Dette skjedde i Norge i dag. Hvem visste om det var en jøde med på laget?

Og uansett, hva skaper det av holdninger når et slikt skjellsord brukes? Var det noen som sto opp mot denne ytringen? Dette er et tydelig eksempel på hva vi ikke skal tolerere.

Heldigvis er det få som direkte vil hevde at f.eks. muslimer, jøder eller samer har mindre verdi enn den norske majoritetsbefolkningen. Men det singler i glass når Avisen Nordlys tidligere i år måtte stenge kommentarfeltet på sin debattside på grunn av samehets. Og 64 prosent av jødene oppgir i en undersøkelse fra 2017 (HL-senteret i Oslo), at de unngår å vise sin religiøse tilhørighet fordi de er redde for negative holdninger. Den samme undersøkelsen dokumenterer at 34 prosent av befolkningen har utpregede fordommer mot muslimer. Og 30 prosent mener at «muslimer ønsker å ta over Europa».

Fordommer og konspirasjonsteorier, enten det gjelder jøder, muslimer eller samer, dukker særlig opp på nettet. Ytringsfrihetens takhøyde skal være stor i et demokrati, men den har sine grenser. Hålogaland lagmannsrett felte i mai i år den første dommen i Norge for hatefulle ytringer mot samer. En kommentar på Facebook var grunnlaget for tiltalen.

Lovverket trekker opp grenser mellom ytringsfriheten og hatefulle ytringer mot enkeltpersoner eller grupper av mennesker. Men det er i hverdagen vi setter grensene for hva som er sosialt akseptabelt når enkeltmennesker eller grupper omtales. Ord skaper holdninger, holdninger fører til handlinger.

Aksjonen mot jødene i Tyskland Krystallnatten kunne gjennomføres med befolkningen som passive tilskuere ikke minst fordi den antijødiske propaganda var blitt akseptert. Når ARKIVET i slutten av januar neste år gjennomfører sin årlige markering av Holocaustdagen for 1600 9. klassinger i Kristiansand og Arendal, er nettopp hatprat og hatefulle ytringer tema.

Det mobiliseres i dag innen skole og utdanning gjennom det generelle læreplanverket og tiltak som stopphatprat.no. ARKIVET er med i regjeringens Dembra-satsing i skolen gjennom samarbeid med Karuss og Grim i Kristiansand og Stuenes i Arendal. Dembra tilbyr veiledning, kurs og nettbaserte ressurser for forebygging av ulike former for gruppefiendtlighet. Utgangspunktet er skolens egne utfordringer, om det handler om fordommer, språkbruk, fremmedfrykt, rasisme, antisemittisme, hatefulle ytringer, ekstremisme eller annet. Ved å bygge demokratisk kompetanse, med inkludering og deltakelse, kritisk tenkning og mangfoldskompetanse, settes elevene og lærerne i stand til å møte rasisme og hatefulle ytringer.

Krystallnatten lærer oss at vi alltid må være på vakt mot en utvikling hvor voldelig ekstremisme kan finne legitimitet i ytringer og holdninger som er akseptert i samfunnet. Vi ønsker et samfunn med stor takhøyde i samtalen om spørsmål tilknyttet mangfold og integrering. Men forutsetningen er den grunnleggende respekten for den andre, uansett hvem det er.