Derfor markerer vi Holocaustdagen

Derfor markerer vi Holocaustdagen

Hva kan man lære av historien om holocaust? Og på hvilken måte kan historien formidles til barn og unge som vokser opp i dag, over 70 år etter krigen var slutt? Er det mulig å lære bort historien om holocaust?

Stiftelsen Arkivet har siden 2006 vært initiativtaker for markeringen av Holocaustdagen i Kristiansand. Over 1000 skoleelever møter opp på det som er den største markeringen i Norge den 27. januar. I tillegg til å lære om det historiske holocaust blir elevene utfordret på etiske problemstillinger knyttet til vår egen tid.

Historien om holocaust brukes denne dagen og i andre sammenhenger til å diskutere andre tema som nynazisme, rasisme og viktigheten av å ta vare på demokratiske og menneskerettslige verdier. Er det riktig å bruke holocaust som inngang til å diskutere menneskeverdet i vår egen samtid? 

Stiftelsen Arkivet ga i 2014 ut et eget nummer av tidsskriftet Nytt blikk, viet holocaustundervisning. I dette nummeret av Nytt blikk tok vi for oss vår egen institusjons arbeid med disse spørsmålene og inviterte bidragsytere fra andre institusjoner i Norge og utlandet.

Som en del av bevisstgjøringen av hvorfor vi underviser om holocaust er det nyttig å høre hvordan andre arbeider med tematikken. Institusjonene har ulike utgangspunkt for å formidle historien og fortellingene om holocaust. HL-senteret i Oslo har dette som en tildelt statlig oppgave. For Falstadsenteret i Trøndelag er jødeforfølgelsen en del av deres fangehistorie. For Stiftelsen Arkivet er ikke formidlingen av holocaust like åpenbar. Dette er en oppgave vi selv har tatt på oss som del av vår formidling av historien om andre verdenskrig.

Vi mener fortellingen om andre verdenskrig ut fra et regionalt perspektiv vil bli mangelfull om historien om holocaust blir utelatt. For å forstå nazismens vesen og verdien av å verne om demokratiske rettigheter er det viktig å ha kunnskap om holocaust. Vi ser på det som vår demokratiske plikt å undervise om holocaust.    

Det er allikevel forskjell på hvordan man nærmer seg temaet innenfor de ulike institusjonene. Vi ser dette ikke minst i sammenlikning med andre nasjoners «holocaust-undervisning». På hvilken måte jobber vi med holocaust i Norge kontra i Sverige, hvor holocaust ikke er en del av den nasjonale historien slik det er i Norge? Og hva er «holocaust education» i Israel, hvor holocaust er en forutsetning for opprettelsen av staten Israel og en viktig del av den nasjonale identiteten?

Vi kan lære bort historien om holocaust til den oppvoksende generasjonen og til de generasjoner som følger, men vi kan ikke slå fast hvilke resultater undervisningen gir. Virker holocaust-undervisningen? Blir det færre nynazister av at holocaust settes på pensum og at tusenvis av elever møter historien om holocaust hvert år? Vi tror på kunnskapsformidling som en forebyggende faktor. Vi tror at kunnskap kan slåss mot likegyldighet. Innsikt i hva som skjedde og hvorfor det industrielle massemordet på et helt folk fikk finne sted, er en forutsetning for at noe liknende aldri skal skje igjen.

Teksten er basert på lederen fra Nytt Blikk 2014.

Kjøp Nytt Blikk 2014