1 million krigsseilerdokumenter gjort tilgjengelig gjennom unikt samarbeid

1 million krigsseilerdokumenter gjort tilgjengelig gjennom unikt samarbeid

Riksarkivet og Stiftelsen Arkivet har siden april 2015 samarbeidet for å tilrettelegge, skanne og digitalisere to «krigsseilerarkiv» som befinner seg på Riksarkivet. 29. oktober 2015 ble det formelt signert samarbeidsavtale (med Arkivverket) om skanning av arkivmateriale til det nye digitale krigsseilerregisteret.no. 17. februar ble skanningen fullført av Riksarkivet. De to krigsseilerarkivene kalt «Londonregisteret» og «Ex gratia-arkivet» (+ noen små arkivserier) utgjør i alt 992.743 bilder.

Personer fra Stiftelsen Arkivet og Lillesand sjømannsforening startet imidlertid først opp på egenhånd med å ta fotografier av arkivmaterialet med egne apparat på lesesalen på Riksarkivet. Det ble raskt klart at det var en nesten umulig oppgave om man skulle foreta denne jobben på egenhånd. Heldigvis så ansatte ved Riksarkivet potensiale i et samarbeid med Stiftelsen Arkivet, delvis på grunn av at de får mange publikumshenvendelser på dette arkivmaterialet og ønsket det lettere tilgjengelig og delvis på grunn av at Stiftelsen Arkivet kunne rekruttere frivillige til arbeidet.

Jobben var tredelt; tilrettelegging, skanning og digitalisering. Det var behov for at frivillige kunne fjerne stifter og teip, brette ut ark-kanter og dele ark om nødvendig, og legge de i «riktig» rekkefølge før skanning. Ansatte ved Riksarkivet ville så med sine meget effektive skannere raskt skanne og deretter på sikt foreta digitalisering av arkivmaterialet. Stiftelsen Arkivet sto overfor en utfordring med å finne frivillige som kunne ta på seg den massive jobben med tilrettelegging av arkivmaterialet.

Gjennom Lillesand sjømannsforening kom Stiftelsen Arkivet i kontakt med Erling Isaksen i Oslo sjømannsforening som kunne tenke seg å verve frivillige og koordinere tilretteleggingsarbeidet på Riksarkivet sammen med koordinator ved Stiftelsen Arkivet. Sakte men sikkert ble det bygd opp en gruppe med frivillige, hovedsakelig fra Oslo sjømannsforening, som rullerte på å gjøre arbeidet. De frivillige fikk først et arbeidsrom i administrasjonen på Riksarkivet, så to. På det meste kunne det være 8 frivillige som jobbet samtidig. Dette var nok en ny erfaring for Riksarkivet. Tilretteleggingen skulle egentlig løpe frem til april 2016, men de frivillige var ferdig allerede i slutten av januar. 3 måneder før tiden!

Både Arkivverket og Stiftelsen Arkivet har felles interesse av at de to krigsseilerarkivene som dokumenterer krigsseilernes historie blir digitalisert og lettere tilgjengelig, både for partene selv og allmennheten. Dette gjelder informasjon som biografiske opplysninger, fartstid og utmerkelser. Personsensitive opplysninger vil ikke bli ført inn i Krigsseilerregisteret. Arkivene har dokumentasjon på omtrent alle sjøfolk i uteflåten (Nortraship), mange av de som var i marinen, i nøytral fart før Norge ble invadert, de fleste norske på utenlandske skip og omtrent alle utenlandske sjøfolk på norske skip.

Mye av dokumentasjonen/informasjonen har aldri før vært kjent. Stiftelsen Arkivet var de første som fikk tilgang til hele Ex gratia-arkivet (register over sjøfolk i Nortraship) fra A-Å. Ved å ha fått alt arkivmaterialet «opp i lyset» har Stiftelsen Arkivet sørget for at krigsseilernes historie og innsats ikke vil bli glemt. Stiftelsen Arkivet og sjømannsforeningene er nå i gang med å bruke arkivmaterialet i det storstilte registreringsarbeidet med å systematisk dokumentere og hedre den enkelte krigsseiler gjennom krigsseilerregisteret.no. Registreringsarbeidet fra krigsseiler-arkivmaterialet vil pågå over flere år. Om publikum i mellomtiden ønsker å vite krigsfartstid for andre verdenskrig og eventuelle norske utmerkelser til et familiemedlem eller slektning er det mulig å ta kontakt med Riksarkivet på [email protected]